Av EUs rammedirektiv for avfall går det ganske klart frem at EU ser for seg at fremtidens avfallsbehandling og håndtering baserer seg på separat innsamling av ulike avfallsstrømmer, jf. rammedirektivet art. 11, 20 og 21. Det er fra EUs side også varslet at kravet vil bli praktisert strengt, se blant annet i Kretsløpet (https://www.kretslopet.no/uncategorized/eu-kommisjonen-vil-praktisere-kravet-om-separat-innsamling-strengt/) og forslag til retningslinjer for separat innsamling av husholdningsavfall.

I Norge investeres det imidlertid i sorteringsanlegg ved mottak, slik at behovet for separat innsamling blir mindre. Det er et åpent spørsmål hvordan norske myndigheter forholder seg kravet om separat innsamling. Et lite innblikk i dette følger av EØS-notat vedrørende Referansedokument for beste miljøpraksis for avfallshåndteringssektoren knyttet til EMAS (https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2020/mai/referansedokument-for-beste-miljopraksis-for-avfallshandteringssektoren/id2701548/). Av dokumentet følger følgende om den norske posisjonen:

Under beskrivelse av best environmental management practics (BEMP) for innsamling av municipal waste (husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet) er det fokus på separat innsamling av avfallsfraksjoner der avfallet oppstår. Dette harmonerer ikke helt med vårt synspunkt (norsk posisjon).

Den norske posisjonen synes å være at kravet om separat innsamling lar seg oppfylle av en kombinasjon av sentrale sorteringsanlegg og separat innsamling. Det blir i alle fall spennende å se hvordan EU vil tolke kravet til separat innsamling og i hvilken grad den norske (foreløpige) posisjonen vil være i tråd med rammedirektivet.