Avfall, miljø og gjenvinning

Kategori: Animalske biprodukter

Farm to Fork – litt skuffet

En av utfordringene på regelverkssiden knyttet til utnyttelse av avfall er i forhold til det biologiske avfallet. Typisk vil dette være knyttet til utnyttelse av proteinressurser i matavfall, for eksempel ved å utnytte dette til oppdrett av insekter som igjen kan benyttes til ulike former for dyrefor. Hensynet til gjenvinning av biologisk avfall står på dette området i ganske sterk motsetning til smittevernhensyn. Blant annet legger EUs forordning om animalske biprodukter mv ganske sterke begrensninger på hva blant annet matavfall, slakteri- og fiskeriavfall kan benyttes til. Det er med andre ord på ingen måte fritt fram og sende potensielt smittefarlig avfall inn i næringskjeden igjen. Det var derfor med viss spenning jeg gikk igjennom EUs strategi om «Farm to Fork» for å se om det var noen omtale av problemstillingen. Det er lov å være litt skuffet. Det beste jeg fant var dette:

Farmers should grasp opportunities to reduce methane emissions from livestock by developing the production of renewable energy and investing in anaerobic digesters for biogas production from agriculture waste and residues, such as manure. Farms also have the potential to produce biogas from other sources of waste and residues, such as from the food and beverage industry, sewage, wastewater and municipal waste. Farm houses and barns are often perfect for placing solar panels and such investments should be prioritised in the future CAP Strategic Plans

Riktig nok oppfordrer strategien jordbrukere til å utnytte ressursene i avfall helt generelt, men dette knytter seg i hovedsak til biogass. Covid-19 utbruddet ser ut til å understreket i enda større grad behovet for matsikkerhet. Noen oppmykning av regelverket ser således ikke ut til å være i sikte. Bruk av avfall som for til insekter ser imidlertid ut til å være en del av forskning og kunnskapsinnhentingen som skal skje under strategien, men da først og fremst som en mulighet for å redusere EUs avhengighet av soya. Så da får vi vente å se hva som kommer ut av det.

Ny dom fra EU-domstolen forholdet mellom transportforordningen og ABP

EU-domstolen avga 3. september 2020 dom i de forenede sakene C-21/19, C-22/19 og C-23/19. Dommen omhandler forholdet mellom transportforordningen (1013/2006) og forordningen om animalske biprodukter (1069/2009). Helt konkret gjelder dommen spørsmålet om hvorvidt definisjonen av biprodukter i rammedirektivet for avfall sammenfaller eller er overlappende med definisjonen av animalske biprodukter. Domstolen kommer til at dette er uavhengige begreper, noe som er oppklarende.

Deretter gjelder dommen spørsmålet om når en forsendelse som inneholder animalske biprodukter omfattes av regelverket i ABP eller regelverket i transportforordningen. Grensedragningen mellom regelverkene er på ingen måte klart, og kommer særlig på spissen hvor animalske biprodukter er blandet med avfall. Hvilket regelverk gjelder?

Domstolen kom frem til at i de tilfeller animalske biprodukter var blandet med farlig avfall, så ville transportforordningen måtte legges til grunn for transporten. Dersom det derimot var snakk om ikke-farlig avfall som var blandet med animalske biprodukter så ville reglene i ABP gjelde for transporten. Les dommen her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1599594726314&uri=CELEX:62019CJ0021

© 2021 Avfallsrett

Tema av Anders NorénOpp ↑