Norge har tidligere hatt et «blyhagl-forbud» i perioden 2005-2015, men som senere ble «lettet» på ved at ammunisjon igjen ble tillatt på vilt som hovedsakelig ikke lever i våtmark. Nå dukker «blyhaglforbudet» opp igjen på arter som lever i våtmark, men denne gangen kommer det «bakveien» som en endring av EUs REACH-forordning (1907/2006). Endringen innebærer en ikke uvesentlig innstramming av dagens regelverk. Les mer her; https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/mars-2021/eu-forbyr-bruk-av-blyhagl-i-vatmark/
Avfall, miljø og gjenvinning
Kategori: Animalske biprodukter
EU-kommisjonen la 17. november 2021 frem et forslag til revisjon av EUs forordning om grensekryssende transport av avfall (1013/2016), se forslag: Proposal for a new regulation on waste shipments (europa.eu). Selv om forslaget først skal behandles i Europa-parlamentet og rådet, så er det likevel grunn til å tro at flere sider av forslaget vil gå igjennom.
I og med at det er en «ny» giv i EU mot en sirkulærøkonomi som innebærer større utnyttelse av ressursene i avfallet med videre, så var det ikke utenkelig å se for seg at EU-kommisjonen ville kunne forby eksport av avfall ut av EU. Så langt gikk imidlertid ikke kommisjonen. Det ser ut til å bli innstramminger av eksporten ut av EU og særlig knyttet til eksport til land som ikke er tilknyttet det såkalte OECD-vedtaket. Det er allerede et forbud mot eksport av avfall til sluttbehandling og farlig avfall til gjenvinning ut av EU. I fremtiden vil i utgangspunktet all eksport til til land som ikke er tilsluttet OECD vedtaket være forbudt, med mindre det enkelte land i melding til EU eksplisitt har godkjent eksporten av det aktuelle avfallet. Dette innebærer en innstramming, sammenlignet med gjeldende regelverk.
For eksport innad i EU så skjer det en innstramming for eksport knyttet til avfall til deponi. Dette vil bli vanskeligere i fremtiden. Samtidig åpnes det for forenklinger i tilfeller hvor det er tale om eksport til gjenvinning av visse typer avfall. Slik det synes på dette tidspunktet er det tale om en utvidelse av ordningen med såkalte «preaksepterte» anlegg. Det legges også opp til en skjerping av kontrollen med regelverket.
Det er litt tidlig å spekulere i konsekvensene av endringene, men når regelverk pålegger begrensninger vil det normalt føre til økt press mot å avklare rekkevidden av regelverket. I dette tilfellet grensen mellom produkt og avfall. Trolig vil flere se seg tjent med å gjøre industriell forbehandling av avfall, slik at avfallet klarere kan sies å tilhøre en produktkategori. Innstrammingene knyttet til eksport av avfall til deponi innad i EU vil trolig føre til et økt fokus i det enkelte medlemsland på egen deponikapasitet, enten ved at medlemslandene sørger for deponikapasitet eller iverksetter tiltak for å unngå at avfall går til deponi.
En av utfordringene på regelverkssiden knyttet til utnyttelse av avfall er i forhold til det biologiske avfallet. Typisk vil dette være knyttet til utnyttelse av proteinressurser i matavfall, for eksempel ved å utnytte dette til oppdrett av insekter som igjen kan benyttes til ulike former for dyrefor. Hensynet til gjenvinning av biologisk avfall står på dette området i ganske sterk motsetning til smittevernhensyn. Blant annet legger EUs forordning om animalske biprodukter mv ganske sterke begrensninger på hva blant annet matavfall, slakteri- og fiskeriavfall kan benyttes til. Det er med andre ord på ingen måte fritt fram og sende potensielt smittefarlig avfall inn i næringskjeden igjen. Det var derfor med viss spenning jeg gikk igjennom EUs strategi om «Farm to Fork» for å se om det var noen omtale av problemstillingen. Det er lov å være litt skuffet. Det beste jeg fant var dette:
Farmers should grasp opportunities to reduce methane emissions from livestock by developing the production of renewable energy and investing in anaerobic digesters for biogas production from agriculture waste and residues, such as manure. Farms also have the potential to produce biogas from other sources of waste and residues, such as from the food and beverage industry, sewage, wastewater and municipal waste. Farm houses and barns are often perfect for placing solar panels and such investments should be prioritised in the future CAP Strategic Plans
Riktig nok oppfordrer strategien jordbrukere til å utnytte ressursene i avfall helt generelt, men dette knytter seg i hovedsak til biogass. Covid-19 utbruddet ser ut til å understreket i enda større grad behovet for matsikkerhet. Noen oppmykning av regelverket ser således ikke ut til å være i sikte. Bruk av avfall som for til insekter ser imidlertid ut til å være en del av forskning og kunnskapsinnhentingen som skal skje under strategien, men da først og fremst som en mulighet for å redusere EUs avhengighet av soya. Så da får vi vente å se hva som kommer ut av det.
EU-domstolen avga 3. september 2020 dom i de forenede sakene C-21/19, C-22/19 og C-23/19. Dommen omhandler forholdet mellom transportforordningen (1013/2006) og forordningen om animalske biprodukter (1069/2009). Helt konkret gjelder dommen spørsmålet om hvorvidt definisjonen av biprodukter i rammedirektivet for avfall sammenfaller eller er overlappende med definisjonen av animalske biprodukter. Domstolen kommer til at dette er uavhengige begreper, noe som er oppklarende.
Deretter gjelder dommen spørsmålet om når en forsendelse som inneholder animalske biprodukter omfattes av regelverket i ABP eller regelverket i transportforordningen. Grensedragningen mellom regelverkene er på ingen måte klart, og kommer særlig på spissen hvor animalske biprodukter er blandet med avfall. Hvilket regelverk gjelder?
Domstolen kom frem til at i de tilfeller animalske biprodukter var blandet med farlig avfall, så ville transportforordningen måtte legges til grunn for transporten. Dersom det derimot var snakk om ikke-farlig avfall som var blandet med animalske biprodukter så ville reglene i ABP gjelde for transporten. Les dommen her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1599594726314&uri=CELEX:62019CJ0021
Kjøp boken her:
© 2024 Avfallsrett
Tema av Anders Norén — Opp ↑