Avfall, miljø og gjenvinning

Forfatter: Einar (Side 1 av 2)

Nytt forslag til miljøansvarsdirektiv

EU-kommisjonen la 15.12.2021 et forslag til nytt miljøkriminalitetsdirektiv som blant annet har til formål å følge opp ambisjonene i EUs «Green Deal» og i handlingsplanen for en sirkulærøkonomi, se pressemelding her; https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/da/ip_21_6744. Forslaget til nytt direktiv innebærer en opphevelse av det tidligere miljøkriminalitetsdirektivet 2008/99/EF, og følger tre hovedlinjer:

  • Nye typer handlinger definert som miljøkriminalitet
  • Nytt krav til minste øvre strafferamme
  • Nye typer sanksjoner for miljøkriminalitet

Sammenlignet med de tidligere miljøkriminalitetsdirektivet innebærer forslaget at nye former for miljøkriminalitet (i europeisk sammenheng) skal bli straffbare i EUs medlemsland. Dette gjelder blant annet:

  • Ulovlig handel med tre
  • Ulovlig skipsopphugging
  • Ulovlig benyttelse av vann
  • Alvorlige brudd på EUs kjemikalie- og produktregelverk
  • Alvorlige brudd på plikten til å utarbeide konsekvensutredninger

Forslaget innebærer videre at minstekravene til alvorlig miljøkriminalitet blir harmonisert i EUs medlemsland. Minstekravet innebærer at miljøkriminalitet som forårsaker eller kan forårsake dødsfall eller personskade, så skal medlemslandene sørge for at dette kan straffes med fengsel på inntil 10 år. På dette punkt er norsk rett allerede i overensstemmelse med minstekravet gjennom straffeloven § 240 som har en øvre strafferamme på inntil 15 år. Det er imidlertid mulig at det må tilføyes et nytt straffealternativ i staffeloven § 240 for å være i overensstemmelse med direktivforslaget. Forslaget til nytt miljøkriminalitetsdirektiv innebærer på mange måter en understrekning av den straffeskjerpelsen som gradvis har funnet sted i norsk strafferett over mange år.  De øvrige forslagene i direktivet til straffbare overtredelse er i allerede i dag langt på vei straffbare i norsk rett, men det vil trolig være behov for å justere norsk regelverk om direktivet blir vedtatt i nåværende form. I et miljøperspektiv er det vel særlig interessant at vesentlige brudd på plikten til å utarbeide konsekvensutredninger skal bli straffbare. Dette gjør det trolig også nødvendig å se nærmere på kommunens rolle som kravsstiller ved utarbeidelse av konsekvensutredninger.

Direktivet legger også opp til nye sanksjoner knyttet til miljøkriminalitet, utover ren fengsels- og bøtestraff. En av sanksjonene som foreslås er gjenopprettelse av naturmiljøet, slike sanksjoner finnes allerede i dag i norsk rett, blant annet som forvaltningsrettslig sanksjon i naturmangfold- og forurensningsloven. Dersom forslaget fra EU innebærer at gjenopprettelse av naturmiljøet skal være en strafferettslig sanksjon vil det være behov for i norsk rett å trekke opp grensene mellom hva som er forvaltningsrettslige- og hva som er strafferettslige sanksjoner på nytt i norsk rett.

Det er også viktig å se dette direktivet i sammenheng med EUs forslag til ny transportforordning. Miljøkriminalitetsdirektivet og transportforordningen legger opp til mye mer internasjonalt samarbeid om miljøkriminalitet, hvor grensekryssende transport av avfall er et av flere satsingsområder.

Kommisjonens omtale av direktivet kan du finne her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=COM:2021:0814:FIN

Kommisjonens forslag til direktivt kan du finne her; https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=COM:2021:0851:FIN

Blyhagl – «forbud»

Norge har tidligere hatt et «blyhagl-forbud» i perioden 2005-2015, men som senere ble «lettet» på ved at ammunisjon igjen ble tillatt på vilt som hovedsakelig ikke lever i våtmark. Nå dukker «blyhaglforbudet» opp igjen på arter som lever i våtmark, men denne gangen kommer det «bakveien» som en endring av EUs REACH-forordning (1907/2006). Endringen innebærer en ikke uvesentlig innstramming av dagens regelverk. Les mer her; https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/mars-2021/eu-forbyr-bruk-av-blyhagl-i-vatmark/

Forslag om nye grenseverdier for POP-avfall

Det er en nær sammenheng mellom avfalls- og kjemikalieregelverket, som særlig kommer til syne ved klassifisering av avfall som farlig, jf. avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall vedlegg 2.

EUs POP-forordning (2019/1021) som er en gjennomføring av Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (POP) stiller krav om at avfall som inneholder POP over visse grenseverdier skal behandles på en bestemt måte, jf. forordningens art. 7. Ofte innebærer dette destruksjon av avfallet. Forordningen er gjennomført i norsk rett gjennom produktforskriften, hvor grenseverdiene for destruksjon mv er harmonert med vedlegg 2 til avfallsforskriften kap. 11.

Grenseverdiene for POP-holdig avfall er nå foreslått endret, og det er grunn til å tro at endringsforslaget vil bli vedtatt. Dette vil (etterhvert) føre til nye grenseverdier i vedlegg 2 til kap. 11 i avfallsforskriften, hvor konsekvensen er at mer avfall vil bli ansett som farlig og må destrueres. Les mer om endringsforslaget her; https://europalov.no/rettsakt/persistente-organiske-miljogifter-pops-endringsbestemmelser-om-grenseverdier-for-konsentrasjoner-i/id-29576

Forslag til revisjon av transportforordning

EU-kommisjonen la 17. november 2021 frem et forslag til revisjon av EUs forordning om grensekryssende transport av avfall (1013/2016), se forslag: Proposal for a new regulation on waste shipments (europa.eu). Selv om forslaget først skal behandles i Europa-parlamentet og rådet, så er det likevel grunn til å tro at flere sider av forslaget vil gå igjennom.

I og med at det er en «ny» giv i EU mot en sirkulærøkonomi som innebærer større utnyttelse av ressursene i avfallet med videre, så var det ikke utenkelig å se for seg at EU-kommisjonen ville kunne forby eksport av avfall ut av EU. Så langt gikk imidlertid ikke kommisjonen. Det ser ut til å bli innstramminger av eksporten ut av EU og særlig knyttet til eksport til land som ikke er tilknyttet det såkalte OECD-vedtaket. Det er allerede et forbud mot eksport av avfall til sluttbehandling og farlig avfall til gjenvinning ut av EU. I fremtiden vil i utgangspunktet all eksport til til land som ikke er tilsluttet OECD vedtaket være forbudt, med mindre det enkelte land i melding til EU eksplisitt har godkjent eksporten av det aktuelle avfallet. Dette innebærer en innstramming, sammenlignet med gjeldende regelverk.

For eksport innad i EU så skjer det en innstramming for eksport knyttet til avfall til deponi. Dette vil bli vanskeligere i fremtiden. Samtidig åpnes det for forenklinger i tilfeller hvor det er tale om eksport til gjenvinning av visse typer avfall. Slik det synes på dette tidspunktet er det tale om en utvidelse av ordningen med såkalte «preaksepterte» anlegg. Det legges også opp til en skjerping av kontrollen med regelverket.

Det er litt tidlig å spekulere i konsekvensene av endringene, men når regelverk pålegger begrensninger vil det normalt føre til økt press mot å avklare rekkevidden av regelverket. I dette tilfellet grensen mellom produkt og avfall. Trolig vil flere se seg tjent med å gjøre industriell forbehandling av avfall, slik at avfallet klarere kan sies å tilhøre en produktkategori. Innstrammingene knyttet til eksport av avfall til deponi innad i EU vil trolig føre til et økt fokus i det enkelte medlemsland på egen deponikapasitet, enten ved at medlemslandene sørger for deponikapasitet eller iverksetter tiltak for å unngå at avfall går til deponi.

Melorm som mat til mennesker og dyr

En av de langsiktige målene til EU som kommer til uttrykk i deres Farm to Fork strategi er å gjøre seg mindre avhengig av protein fra kilder utenfor EU. I praksis innebærer dette en reduksjon av importen av soya fra Kina og USA mv. Soya utgjør i dag en svært viktig ingrediens i blant annet kraftfor til husdyr. En mulighet for å redusere avhengigheten av soya, er å benytte insekter som proteinkilde. Imidlertid er føringene fra EU på dette området inntil videre relativt vage og det er vist til at det trengs mer forskning på området.

Et lite men viktig skritt på veien mot å kommersialisere insekter som mat til mennesker og dyr ble nylig gjort av EFSA (European Food Safety Authority) som i en rapport konkluderte med at såkalt melorm i seg selv var egnet som mat til mennesker og dyr. Se: https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/6343.

EFSA tar forbehold knyttet til matsikkerheten i forhold til hva larvene har fått som for. I denne konkrete saken gjaldt henvendelsen en situasjon hvor larvene har fått rent plantebasert for og vokser opp i et sterilt miljø i hardplast. I en slik situasjon kom EFSA frem til at bruk av melorm var trygt.

Utnyttelse av for eksempel matavfall til insektsføde har et stort potensial, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før det kan konkluderes med at utnyttelse av matavfall til insektsføde er tilstrekkelig trygt av matsikkerhetshensyn.

Dom i Tide Carrier – eksport av skip som avfall

Sunnhordaland Tingrett avsa 27.11.2020 dom i den såkalte «Tide Carrier» – saken som gjelder medvirkning til ulovlig avfallseksport, jf. avfallsforskriften kap. 13. Det ble lagt til grunn at daglig leder for virksomheten som tidligere hadde eid skipet kunne straffes for forsøk på medvirkning til ulovlig avfallseksport.

Det er en interessant dom på flere måter og som berører flere interessante avfallsrettslige problemstillinger, også forholdet mellom norsk rett og de bakenforliggende EU-direktivene.  

Gjenvinning av skip som seiler under et EU-lands flagg er regulert på EU-nivå gjennom forordning 1257/2013/EU. Denne forordningen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om gjenvinning av skip. Skip som omfattet av ovennevnte forordning er unntatt fra virkeområdet til transportforordningen, jf. art. 1 nr. 3 bokstav i. I denne saken seilet skipet under et tredjelandsflagg, slik at forskriften om gjenvinning av skip ikke kom til anvendelse.

Spørsmålet da var hvilket regelverk som kom til anvendelse.

Det er rimelig klart at svært store gjenstander som fly, skip og plattformer vil kunne anses som avfall i forurensningslovens forstand og dermed også i transportforordningens forstand som har likelydende definisjon. Når skipet ikke da var direkte unntatt fra virkeområdet til transportforordningen, så kom regelverket til anvendelse. Det var da rimelig klart at det forelå en avfallseksport som skulle vært melde- og notifiseringspliktig. Når det ikke var gjort forelå det et brudd på regelverket.

Det kan generelt være greitt å være oppmerksom på at skipsgjenvinningsforordningen er en gjennomføring av Hong Kong konvensjonen og bygger derfor på andre begreper enn avfallsregelverket fra EU for øvrig.

Farm to Fork – litt skuffet

En av utfordringene på regelverkssiden knyttet til utnyttelse av avfall er i forhold til det biologiske avfallet. Typisk vil dette være knyttet til utnyttelse av proteinressurser i matavfall, for eksempel ved å utnytte dette til oppdrett av insekter som igjen kan benyttes til ulike former for dyrefor. Hensynet til gjenvinning av biologisk avfall står på dette området i ganske sterk motsetning til smittevernhensyn. Blant annet legger EUs forordning om animalske biprodukter mv ganske sterke begrensninger på hva blant annet matavfall, slakteri- og fiskeriavfall kan benyttes til. Det er med andre ord på ingen måte fritt fram og sende potensielt smittefarlig avfall inn i næringskjeden igjen. Det var derfor med viss spenning jeg gikk igjennom EUs strategi om «Farm to Fork» for å se om det var noen omtale av problemstillingen. Det er lov å være litt skuffet. Det beste jeg fant var dette:

Farmers should grasp opportunities to reduce methane emissions from livestock by developing the production of renewable energy and investing in anaerobic digesters for biogas production from agriculture waste and residues, such as manure. Farms also have the potential to produce biogas from other sources of waste and residues, such as from the food and beverage industry, sewage, wastewater and municipal waste. Farm houses and barns are often perfect for placing solar panels and such investments should be prioritised in the future CAP Strategic Plans

Riktig nok oppfordrer strategien jordbrukere til å utnytte ressursene i avfall helt generelt, men dette knytter seg i hovedsak til biogass. Covid-19 utbruddet ser ut til å understreket i enda større grad behovet for matsikkerhet. Noen oppmykning av regelverket ser således ikke ut til å være i sikte. Bruk av avfall som for til insekter ser imidlertid ut til å være en del av forskning og kunnskapsinnhentingen som skal skje under strategien, men da først og fremst som en mulighet for å redusere EUs avhengighet av soya. Så da får vi vente å se hva som kommer ut av det.

Ny dom fra EU-domstolen – er spillvann omfattet av rammedirektivet?

EU-domstolen avsa 14.10.2020 en dom i sak C-629/19 (Sappi). Hovedspørsmålet i saken var om «spillvann» fra en industriprosess var unntatt fra direktivets virkeområde. Deler av dette spillvannet var hentet fra det kommunale avløpsnettet. Spørsmålet er på ingen måte opplagt, siden avløpsvann er unntatt fra rammedirektivet for avfall art. 2 (2) bokstav a (Waste water). Unntaket gjelder bare så langt avløpsvannet er underlagt annet EU-regelverk. Domstolen kom til at dette ikke var tilfellet. Reguleringen av avløpsvann innenfor EU var begrenset til håndtering av avløpsvann fra urban strøk (91/2717EF) og spredning av kloakkslam i jordbruket (86/278/EF). Domstolen konkluderte med at ingen av direktivene regulert slam på en tilstrekkelig klar måte som tilsa at rammedirektivet for avfall ikke burde komme til anvendelse. Rammedirektivet måtte derfor i utgangspunktet få anvendelse på selve slammet.

Det var videre anført at slammet som ble forbrent i forbrenningsanlegg ikke kunne anses for avfall i rammedirektivets forstand. Domstolen bemerket at avfallsdefinisjonen ikke kunne tolkes innskrenkende og bemerket at slammet langt på vei var å anse som avfall, men overlot den nærmere grensedragningen til nasjonale domstoler. Spørsmålet om slammet ble ansett som avfall eller ikke var avgjørende for hvilket regelverk som kom til anvendelse på selve forbrenningen. Det var derfor avgjørende om slammet opphørte å være avfall før selve forbrenningen eller etter at forbrenningen var gjennomført. Den nasjonale domstolen synes utfra domspremissene å ha gitt uttrykk for at slammet kunne opphøre å være avfall før forbrenningen. Dette synes domstolen i liten grad å ha sans for. Domstolen viste til at dersom slammet ikke undergikk ytterligere behandlingsprosesser så ville slammet også være avfall på forbrenningstidspunktet. Domstolen kunne ikke utelukke at slammet kunne gjennomgå en behandlingsprosess forut for forbrenningstidspunktet som medførte at de farlige stoffene i slammet ble fjernet slik at slammet var egnet for det spesifikke formålet og møtte kriteriene i rammedirektivets art. 6 nr. 1. Denne konkrete vurderingen ble imidlertid overlatt til den nasjonale domstolen å foreta.

Ny sak for EU-domstolen – blandet husholdningsavfall

Nok en gang er det en sak på avfallsområdet fra Italia som er på vei opp for domstolen (sak C-315/20), og nok en gang i brytningen mellom rammedirektivet og transportforordningen. Spørsmålet i saken er i hvilken grad medlemslandene kan reise innsigelser basert på rammedirektivets art. 16  (selvforsynings- og nærhetsprinsippet) mot transport av blandet husholdningsavfall (uten innblanding av farlig avfall) som er ment for energigjenvinning. Spørsmålet spennende fordi det treffer grensen mellom en vare som ressurs og de fire friheter og avfall som et potensielt miljøproblem som krever strenge reguleringer. Det vil nok være litt tid før dom foreligger, men det blir en spennende dom som avklarer medlemslandenes handlingsrom for å nekte avfallstransporter til energigjenvinning.

Masteroppgave om marin forsøpling

Vi har vært veldig heldig i år og har fått tilgang til flere interessante og spennende masteroppgaver innenfor avfallsrett. Den foreløpig siste oppgaven ut er en oppgave av Elin Margrethe Farnes som omhandler Ansvar for tapte fiskeredskaper til havs. Dette er et veldig aktuelt og spennende tema innenfor avfallspolitikk og sirkulærøkonomi. En spennende og morsom oppgave som anbefales lest for de som er interessert i temaet.

« Eldre innlegg

© 2022 Avfallsrett

Tema av Anders NorénOpp ↑