Avfall, miljø og gjenvinning

Måned: desember 2021

Nytt forslag til miljøansvarsdirektiv

EU-kommisjonen la 15.12.2021 et forslag til nytt miljøkriminalitetsdirektiv som blant annet har til formål å følge opp ambisjonene i EUs «Green Deal» og i handlingsplanen for en sirkulærøkonomi, se pressemelding her; https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/da/ip_21_6744. Forslaget til nytt direktiv innebærer en opphevelse av det tidligere miljøkriminalitetsdirektivet 2008/99/EF, og følger tre hovedlinjer:

  • Nye typer handlinger definert som miljøkriminalitet
  • Nytt krav til minste øvre strafferamme
  • Nye typer sanksjoner for miljøkriminalitet

Sammenlignet med de tidligere miljøkriminalitetsdirektivet innebærer forslaget at nye former for miljøkriminalitet (i europeisk sammenheng) skal bli straffbare i EUs medlemsland. Dette gjelder blant annet:

  • Ulovlig handel med tre
  • Ulovlig skipsopphugging
  • Ulovlig benyttelse av vann
  • Alvorlige brudd på EUs kjemikalie- og produktregelverk
  • Alvorlige brudd på plikten til å utarbeide konsekvensutredninger

Forslaget innebærer videre at minstekravene til alvorlig miljøkriminalitet blir harmonisert i EUs medlemsland. Minstekravet innebærer at miljøkriminalitet som forårsaker eller kan forårsake dødsfall eller personskade, så skal medlemslandene sørge for at dette kan straffes med fengsel på inntil 10 år. På dette punkt er norsk rett allerede i overensstemmelse med minstekravet gjennom straffeloven § 240 som har en øvre strafferamme på inntil 15 år. Det er imidlertid mulig at det må tilføyes et nytt straffealternativ i staffeloven § 240 for å være i overensstemmelse med direktivforslaget. Forslaget til nytt miljøkriminalitetsdirektiv innebærer på mange måter en understrekning av den straffeskjerpelsen som gradvis har funnet sted i norsk strafferett over mange år.  De øvrige forslagene i direktivet til straffbare overtredelse er i allerede i dag langt på vei straffbare i norsk rett, men det vil trolig være behov for å justere norsk regelverk om direktivet blir vedtatt i nåværende form. I et miljøperspektiv er det vel særlig interessant at vesentlige brudd på plikten til å utarbeide konsekvensutredninger skal bli straffbare. Dette gjør det trolig også nødvendig å se nærmere på kommunens rolle som kravsstiller ved utarbeidelse av konsekvensutredninger.

Direktivet legger også opp til nye sanksjoner knyttet til miljøkriminalitet, utover ren fengsels- og bøtestraff. En av sanksjonene som foreslås er gjenopprettelse av naturmiljøet, slike sanksjoner finnes allerede i dag i norsk rett, blant annet som forvaltningsrettslig sanksjon i naturmangfold- og forurensningsloven. Dersom forslaget fra EU innebærer at gjenopprettelse av naturmiljøet skal være en strafferettslig sanksjon vil det være behov for i norsk rett å trekke opp grensene mellom hva som er forvaltningsrettslige- og hva som er strafferettslige sanksjoner på nytt i norsk rett.

Det er også viktig å se dette direktivet i sammenheng med EUs forslag til ny transportforordning. Miljøkriminalitetsdirektivet og transportforordningen legger opp til mye mer internasjonalt samarbeid om miljøkriminalitet, hvor grensekryssende transport av avfall er et av flere satsingsområder.

Kommisjonens omtale av direktivet kan du finne her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=COM:2021:0814:FIN

Kommisjonens forslag til direktivt kan du finne her; https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=COM:2021:0851:FIN

Blyhagl – «forbud»

Norge har tidligere hatt et «blyhagl-forbud» i perioden 2005-2015, men som senere ble «lettet» på ved at ammunisjon igjen ble tillatt på vilt som hovedsakelig ikke lever i våtmark. Nå dukker «blyhaglforbudet» opp igjen på arter som lever i våtmark, men denne gangen kommer det «bakveien» som en endring av EUs REACH-forordning (1907/2006). Endringen innebærer en ikke uvesentlig innstramming av dagens regelverk. Les mer her; https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/mars-2021/eu-forbyr-bruk-av-blyhagl-i-vatmark/

Forslag om nye grenseverdier for POP-avfall

Det er en nær sammenheng mellom avfalls- og kjemikalieregelverket, som særlig kommer til syne ved klassifisering av avfall som farlig, jf. avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall vedlegg 2.

EUs POP-forordning (2019/1021) som er en gjennomføring av Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (POP) stiller krav om at avfall som inneholder POP over visse grenseverdier skal behandles på en bestemt måte, jf. forordningens art. 7. Ofte innebærer dette destruksjon av avfallet. Forordningen er gjennomført i norsk rett gjennom produktforskriften, hvor grenseverdiene for destruksjon mv er harmonert med vedlegg 2 til avfallsforskriften kap. 11.

Grenseverdiene for POP-holdig avfall er nå foreslått endret, og det er grunn til å tro at endringsforslaget vil bli vedtatt. Dette vil (etterhvert) føre til nye grenseverdier i vedlegg 2 til kap. 11 i avfallsforskriften, hvor konsekvensen er at mer avfall vil bli ansett som farlig og må destrueres. Les mer om endringsforslaget her; https://europalov.no/rettsakt/persistente-organiske-miljogifter-pops-endringsbestemmelser-om-grenseverdier-for-konsentrasjoner-i/id-29576

© 2022 Avfallsrett

Tema av Anders NorénOpp ↑